fredag 27. juni 2014

Dag 22


Det var vemodighetens og gledens dag. Dagen da reisen skulle ta slutt og livet som et sivilisert menneske i en komplisert verden skulle begynne igjen. Vi pakket teltet for siste gang, spiste vår siste skive med nugattie på turen, fylte vår siste flaske med vann og fortsatte de siste tråkkene mot det siste vi har av land. 

Vi syklet med lastebiler på E18 og E39 de første milene før vi kom til Vigeland. I rundkjøringen stod en kopi av fyret. Vi var på riktig vei. Vi svinget oss gjennom skjærgården, tråkket den siste oppoverbakken og så så vi målet der framme. Fyret som hadde vårt vår drivkraft gjennom 22 tøffe dager stod der framme. På parkeringsplassen stod Per å ventet på oss. Vi var framme!  2700 km var tilbakelagt. 168 timer på en pinne av et sykkelsete var over. Hva nå?

For det er jo rart å være framme. Slik var det i fjord også når jeg og Cathrine gikk 60 mil fra Oslo til Trondheim. Du har tenkt på målet, drømt om å stå der og hvordan det skulle føles. Følelsen var deilig. Det gir jo mestringsfølelse å klare et mål. Men spørsmålet er jo. Var dette alt? For meg handler en slik tur om mestring og kontraster. Gledene blir enkle på tur. Jeg nevner gleden ved å ta på seg tørre sokker etter å ha syklet i pøsende regn. Gleden ved å komme opp en uendelig lang bakke. Gleden ved å sitte på en bensinstasjon å spise burger og drikke kald cola. Jeg tror rett og slett at opplevelser blir sterkere når en har kjent ubehageligheter på kroppen.


Vi har mye å være takknemmelige for etter en slik tur. Vi er friske nok til dette. Vi har ikke hatt noen alvorlige uhell. Det er ingen selvfølge når en sykler då mye. Vi har ikke punktert en gang. Vi har besøkt mange gjestfrie flotte folk. Jeg har ei kone som har vært pådriver for at vi skulle gjøre dette. Og takk til dere som har fulgt oss og skrevet oppmuntrende kommentarer underveis. Takk til Per som sørget for at jeg rakk flyet og Anders kom seg på toget.
Til slutt ønsker jeg å lodde ut min sykkelshorts til høystbydende. Pengene kunne gått til sykkelvei på E18, men den som vinner budrunden kan få gi dem til et valgfritt godt formål. Trond har allerede sagt at han skal betale for shortsen om vi kom fram. Budrunden begynner derfor på 500 kr. 



torsdag 26. juni 2014

Dag 21

Idag har vi virkelig fått merke at vi er på sørlandet. Vi har syklet forbi kjente sørlandsnavn som Lillesand, Kragerø og Grimstad. Vi har spist is og kost oss i solen. Vi måtte klype oss i armen når vi passerte dyreparken og plutselig var i Kristiansand. Vi kunne bare drømme om disse stedene når vi dro fra Nordkapp for tre uker siden.
Det virker som om kroppen og hodet begynner å forberede seg på hvile. Det er ikke den samme energien, som vi har hatt i det siste. Men ikveld koste vi oss virkelig på besøk hos Anders sin venninne Torunn og familien. De utsatte middagen til sene kvelden for at vi kunne spise med dem. Det ble kylling, is og jordbær. Veldig hyggelig og vi fikk ny energi i det vi sent ikveld syklet til Søgne for overnatting. 
Vi har vært bevisste på å ikke tenke på hvor mange mil som gjenstår. Men vi gjør et unntak nå. Det gjenstår 68 km!! I morgen starter vi tidlig og vi er så heldige og takknemmelige for at Cathrines onkel Per kommer å møter oss der. I morgen satser vi på at du får se et bilde fra Norges sørligste punkt! 

onsdag 25. juni 2014

Dag 20

Dagen startet bra med fint vær. Vi syklet om Siljan, som var mye kortere enn å følge den anbefalte traseen. Det ble noen stigninger, men vi var godt fornøyd med valget. Det er jo her fotballfruen bor, så det er jo ikke feil å ha vært der.
De første milene gikk altså bra, men det er en utfordring å komme seg gjennom tettbygde strøk. Stort sett går det bra, men på et sted vi ikke vet hva heter tullet vi mye. Ulovlig å kjøre E18 og vanskelig å finne en annen vei. Det førte blandt annet til at vi måtte kjøre flere km tilbake. Det er tunge km!

Ellers finner vi stadig glamorøse steder å spise på. Blandt annet her i en tippebole på en Statoil stasjon.
Nå har vi slått opp teltet på røed camping. Den ligger ca ti mil fra Kristiansand. I morgen er målet å komme seg noen mil forbi Kristiansand, så det ikke blir alt for mye stress å sykle de siste milene til Lindesnes på Fredag. 

tirsdag 24. juni 2014

Dag 19

Vi våknet i en badstue av et telt. Sola stod rett på teltet i enden av fotballbanen. Deilig å kunne krype ut på plenen å nyte noen nye skiver med nugattie. 

Vi har syklet i shorts hele dagen, så det er deilig. Som nordmenn flest blir en jo ikke fornøyd selv når en endelig har fått stekende sol. Ble nemlig noe varmt å sykle til tider, så gode pauser ble nødvendig.
Syklene er som oss noe slitne etter 230 mil på landeveien. De skrangler og skifter ikke gir som de skal. Før vi dro var det så vidt vi klarte å skifte en slange på dekket. Nå er vi faktisk istand til å fikse andre utfordringer også på en ok måte. Er ofte ikke så mye mer enn litt olje som skal til.

Ellers nærmere vi oss målet. Vi prøver å nyte de siste dagene, selv om det er litt vanskeligere å ta en dag om gangen nå, enn det var tidligere. 

Nå har vi campet 7 km forbi hvitingfoss. Håper det ikke bare er vi som blir bedre i geografi av denne turen;)

Dag 18

Dagen begynte med en lang frokost i lavvoen til familien Heier. Passet veldig bra å spise frokost med dem, siden vi hadde gått tom for pålegg.

Idag har vi syklet med solbriller hele dagen, så det er ikke feil. Vi så etterhvert at det ikke var mange milene til Oslo , så det var jo fristende å sykle hjem til sofaen og en deilig dusj. Men nå skulle vi fått en del for å avslutte dette prosjektet. 

Det var vanskelig å finne et bra sted å overnatte, så vi endte opp med å slå opp teltet på fotballbanen i Gran. Vi håpte egentlig på å finne et bål og feire St hans med noen lokale, men det var ikke et bål å se. Vi stekte derfor burger på stormkjøkkenet. 

Pga lite batteri ble det ingen bilder dessverre. Du får prøve å visualisere det du har lest istedet. 

søndag 22. juni 2014

Dag 17

Dagen begynte på nydelig vis ved å sykle nedover mot Dombås for å spise med slekta. Det var veldig kjekt;)
 Etter to flotte timer syklet vi videre nedover Gudbrandsdalen. Her fikk vi en fin reise. En utfordring var det å finne gode alternative veier. Vi var heldige med noen valg, men på slutten av dagen gjorde vi et meget dårlig valg. Vi stod i et kryss og lurte på om vi skulle fortsette oppover en grusvei oppover lia eller kjøre ned på E6 igjen. Vi stopper en bilist og spør om råd. Hun sier det går helt fint å sykle oppover og at det ikke er langt til det går nedover igjen. Vi er skeptiske, men prøver. Det resulterer i tre beintøffe km rett opp på en tung grusvei. Med 12 mil bak oss og 20 kg å dra på blir det ikke greit. Utsikten ble derimot ikke værst. Vi var vel nesten på toppen av kvitfjell.



Videre går det fint og vi kom oss tilslutt til en camping forbi Tretten. Her overrasket vi tante, onkel og søskenbarn som også hadde teltet her. En fin avslutning på dagen ble det.
 
Totalt sett har dette vært en av de beste dagene på turen. Vi har hatt sol, møtt mye familie og stort sett syklet i lett terreng. 




lørdag 21. juni 2014

Dag 16

Vi var spente på denne dagen og hvordan våre trøtte bein skulle takle en stigning på 1000 meter. Vi tråkket oss til Bergkåk i regn og noen få grader. Kaldt var det, men en kaffe på en bensinstasjon i Bergkåk gav nytt mot. Når vi kom til Oppdal spiste vi en god middag og psyket oss opp til tråkkingen opp Dovre.

Vi ble skeptiske når det står at det blåser 13 m/s oppå Dovre, på en tavle nedenfor fjellet. En mann vi snakket med sa at det snødde oppå fjellet. Han ønsket oss God fornøyelse, med en sarkastisk undertone. Vind var det, men nå bikker det vår vei. Store deler av stigningen får vi en god dytt av den sterke vinden. Når vi tilslutt
når Hagaseter camping spør vi hverandre om det virkelig var alt? Noe sludd var det, men vi fikk en god reise Idag.


Her på campingen er det 2 grader og det blåser. Et rom kostet 500, men har en først dratt opp teltet hit, må en jo bruke det!


I morgen blir det å renne de tre milene til Dombås, for å spise frokost/ lunsj med besteforeldre, onkel/far og tante/ mor. 

Etter mye vurdering og samtaler med dere rådgivere der hjemme, har vi bestemt oss for å sykle Gulbrandsdalen videre. Vi velger å tro at det er en god beslutning! Nå er det fotballkamp på TV, så dette får være nok oppdatering for Idag!